Siste innlegg

Dette blir nok mitt siste innlegg i denne bloggen. Nå skal jeg kaste meg på andre oppgaver i utdanningskarusellen. Adjø og farvel!

Bildefortelling

Hentet fra http://www.nds.no/?ItemID=2075

Digitale bildefortellinger er korte, ofte personlige multimediafortellinger. En bildefortelling fortelles ved hjelp av ulike digitale verktøy. En bildefortelling kan inneholde fotografier, tegninger, video, musikk, lydeffekter og så videre. Dette er med andre ord en flott verktøy til å jobbe digitalt med elevene! 

Det er bare fantasien som setter en stopper for hva en kan lage bildefortelling om. De kan ha personlig karakter, men kan også være brukt i ulike oppgaver innomfor skolefagene. Bildefortellingene kan være et godt redskap for å presentere kunnskap. Det hjelper også elever som er visuelt sterke til å huske et hendelsesforløp bedre. Det er til god hjelp for å strukturere tankene. Man forteller historien ved å bruke bilder, video, tekst og ved å bruke sin egen fortellerstemme. Historien bør ikke være lengre enn fem minutter. Arbeidet med en bildefortelling består av en planleggingsfase og en produksjonsfase. 

Jeg har brukt videoredigeringsprogrammet IMovie, som er et program som følger med operativsystemet til Mac. Photostory er et annet redigeringsverktøy som er gratis, men det forutsetter at man har Windows. Programmet guider deg gjennom 5 trinn. På denne måten blir det enkelt å sette sammen stillbilder, tekst og lyd til et helhetlig produkt. Ett av kompetansemålene i norsk i Kunnskapsløftet, er at elevene skal kunne lage sammensatte fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde. Photostory er et program som er enkelt i bruk og som fungerer som et godt verktøy for elevene. Her kan elevene selv fortelle sin historie ved bruk av bilder, musikk, og tekst.

Her kan du laste ned Photostory. 

Jeg har lagd en bildefortelling med leseråd til foreldre: 

Scribus

http://www.scribus.net/ - her kan du laste ned Scribus

Scribus er et program som egner seg godt til arbeid med og produksjon av små aviser og bøker, brosjyerer eller plakat, som jeg har lagd. Jeg har aldri brukt dette programmet før, men er godt kjent med det tilsvarende programmet til Adobe; InDesign. Scribus har på langt nær så mange muligheter som Adobe, men fungerer absolutt til enkle produkter. Dette er rett og slett en fordel om man skal bruke det som verktøy i undervisningen. Scribus er lettere å lære seg og mer intuitivt. Det er likevel avansert nok for personer som ikke er vant med denne typen programmer, så man må sette av tid til å leke seg, prøve og feile. 

I motsetning til InDesign er Scribus et gratisprogram, noe som er en stor fordel om man skal bruke det som et verktøy i skolen. Det er enkelt å laste ned, slik at man sparer tid og elevene lett kan installere det hjemme om de ønsker det. 

Her er plakaten jeg lagde: 

Pedagogisk bruk av Padlet

Padlet er et gratis, nettbasert samskrivingsverktøy som ikke krever installasjon. Programmet krever i utgangspunktet heller ingen pålogging - man oppretter en vegg og kan begynne å skrive med en gang. Denne veggen kan sammenlignes med et blankt ark hvor man kan publisere tekstbokser, lenker, lyd, bilder og video. Denne veggen kan man dele med dem man selv vil.

Eksempler på bruksområder:
- Tankekart
- Notater
- Tilbakemeldinger
- Tidslinjeverktøy
- Loggskriving
- Samskriving
- Presentasjon
- Hjemmeside

Her har jeg lagd et eksempel på hvordan programmet kan brukes til å lage tidslinje. Du kan finne padleten her. Feel free til å eksperimentere med tidslinja! Kanskje det går an å legge inn en ordentlig linje med årstall?

eTwinning

Hjemmesiden til eTwinning finner du her

eTwinning tilbyr en plattform for medarbeidere i skolen som jobber på en skole i et europeisk land, for at de kan kommunisere, samarbeide, utvikle prosjekter, dele og, kort sagt, føle seg som og være en del av det mest spennende læringsfellesskapet i Europa.

Plattformen stimulerer til samarbeid mellom skoler i Europa ved bruk av IKT og tilbyr skolene støtte, verktøy og tjenester. På portalen kan lærere finne nettbaserte verktøy for å finne partnere, starte prosjekter, dele ideer, utveksle praksis og umiddelbart begynne å arbeide sammen ved hjelp av forskjellige skreddersydde verktøy på eTwinning-plattformen.

Man kan f.eks. bruke eTwinning til å samarbeide med andre klasser i andre land om felles prosjekter, dele elevarbeider og lære av hverandre. Dette er jo en utmerket måte å skape autentiske skrivesituasjoner for elevene! 

Flere fordeler ved slike prosjekter:

- Øke mottakerbevisstheten
- Begrepslæring
- Språk
- Kultur
- Digitale ferdigheter

Å skrive med bilder

"Skrive med bilder" er en integrert tekst- og bildebehandler for barn og voksne som har vansker med tekst. Programmet kan hjelpe barn med lesevansker, elever som ikke klarer å skrive om ting de vet, voksne med lærevansker som ikke kan lese eller skrive, eller som har dårlige leseferdigheter. 

Programmet fungerer slik at man taster inn som i et vanlig tekstbehandlerprogram. Etter hvert kommer symboler og bilder fram når du skriver. Hvis Taleboka er lagt inn kan du også høre hva som blir skrevet – enten ord for ord, eller etter hver setning. 

Hentet fra http://www.normedia.no/

"Skrive med bilder" kan brukes som støtte for elever med lese- og skrivevansker, som kommunikasjons- og skriveverktøy eller som symbolbasert støttemateriell. F.eks. arbeidsinstrukser, oppgaver, oppskrifter, huskelapper.

Bruk av blogg i undervisninga?

Bloggar er dialogiske i den forstand at ein ofte inviterar andre lesarar til å kommentere og kome med innspel. Kan blogging vere eit fornuftig publiseringmedium for elevtekstar? 

I følgje Leif Harboe er ein av grunnane til å bruke blogg i norskfaget nettopp at elevane skriv for nokon andre enn berre læraren. Han ramsar opp fleire gode grunnar, blant anna at ein kan bruke bloggen til formativ vurdering av tekstar frå læraren og medelevar. I tillegg bidrar bloggskriving til digital kompetanse. På denne måten kan elevane jobbe med kompetansemålet som handlar om å gje tilbakemeldingar på andres tekstar, og sjølv omarbeide tekstane sine på bakgrunn av tilbakemeldingane dei har fått. 

Det er ein del køyreregler må ein hugse på om ein skal bruke blogg i undervisninga. Namn og bilete der ein blir identifisert bør ein unngå. Opphavsrett og personvern er like viktig her som i andre digitale samanhenger. Å ha kunnskap om dette er ein del av det å ha digitale ferdigheitar i norskfaget.

Bokstavjakt med kamera

I helga var jeg på tur i fjellet. Som både student og lærer er det typisk at arbeidet aldri forsvinner helt fra topplokket. Jeg hadde ikke gått mange meter før jeg oppdaget bokstaver i naturen.

Den sjeldent brukte bokstaven X

Knekten i Sulitjelma kan (med litt godvilje) se ut som en M

Jakt på bokstaver i naturen vil være med på å stimulere blant annet den fonologiske bevisstheten hos de yngste elevene. Fonologisk bevissthet vil si at barna forstår at språket vårt er delt inn i enkeltlyder, der hver av disse lydene har tilhørende bokstav(er). 

Et undervisningsopplegg kunne bestått av bokstavjakt med kamera. Elevene fotograferer bokstaver de finner i naturen, for så å jobbe digitalt med bildene i etterkant. Bokstavene kan presenteres med for eksempel PowerPoint, Keynote eller Prezi, de kan settes sammen til ord ved hjelp av enkle bilderedigeringsprogrammer eller elevene kan lage plakat.  

Hva står det her?

Å skrive til en mottaker

Hentet fra Bergens Tidende:
http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Skriver-pa-PC---larer-a-lese-1890532.html

I den neste fagteksten skal jeg skrive om elevtekster skapt for publisering på internett. Når jeg ser tilbake på egen skoletid er det utrolig hvor mye tekst jeg har produsert. Fortellinger, eventyr, noveller, faglige artikler og kåseri (en fantastisk vanskelig sjanger, forresten). Hvor er alt dette nå? I papirsøpla, makulert eller slettet fra hardisken. Trist. En snarttur innom lærerens pult (det regnes 30 min rettetid pr. heldagsprøve i norsk), deretter "out of sight, out of mind". Jeg har jo lært noe av det, men kanskje det ville vært mer motiverende om teksten skulle brukes mer enn det.

Interesserte lesere er en god motivasjonsfaktor for alle skrivere, og tilbakemeldinger gir elevene et tilfang av ideer som de kan anvende i senere tekster og til å utvikle egen skriving. Å gi elevteksten autentiske mottakere tror jeg derfor være et nyttig pedagogisk grep. Det finnes ulike nettsteder der elevene kan publisere tekstene sine og bli lest av andre elever. F.eks. www.dikt.no og www.skrivebua.no

Skriveglede

I dag la jeg merke til de første gule bladene på bjørka utenfor huset. Det er høst, noe som betyr at vi som enten går på skole, eller jobber på skole (og ikke streiker, vel og merke!) er tilbake i hverdagen. De fleste barn begynner i første klasse med stjerner i øynene, ivrige etter å lære. I løpet av skoletiden forandrer dette seg for veldig mange. Senere i skoleløpet lar mange seg ”lokke” til å lese og skrive, med den gulroten som kalles karakterer. Lærelystne førsteklassinger ender opp som skoletrøtte ungdommer som ikke gidder mer. Stjernene har sluknet. Jeg som skal bli lærer og ta imot nye små elever i skolen, spør megselv: Hva er det som går galt? Hva kan jeg gjøre annerledes? Hvordan kan jeg engasjere elevene i norskfaget?

Meningssøking er en vesentlig drivkraft for læring. Oppleves skriving etter hvert som meningsløst for elevene? Øvelse gjør mester, også når det gjelder dette. Elevene må skrive mye. Norsklærere har med andre ord en stor jobb i det å motivere. Vi må være kreative, og finne gode skriveoppgaver som oppleves som meningsfulle.

I dag var vi på tur med norskklassen på universitetet, for å bli inspirert til å tenke praktiske og varierte arbeidsmåter med fokus på grunnleggende ferdigheter. På turen lette jeg etter noe som kunne brukes som en skriveoppgave for mellomtrinnselever. Da vi hadde pause ved Soløyvannet ser jeg plutselig dette:

Dramatisk, ikke sant? Bildet åpner for mange spørsmål. Hvem har vært her før oss? Hvorfor ligger smukken igjen? Måtte de dra i en fart? Var det fare på ferde? Uendelig mange muligheter for en spenningsfylt novelle, eller kanskje et hjerteskjærende dikt?

Dette er en oppgave jeg vil prøve ut i en klasse. Elevene kunne skrevet en tekst med utgangspunkt i et bilde de har tatt selv, lagd bildefortelling eller andre varianter av sammensatt tekst. Det er bare fantasien som setter en stopper. Første steg er UT av klasserommet!